NØRDALEN

ISTID, NATUR, PLANTER, DYR, FRILUFTSLIV,KULTUR

BRUKEN AV NATUREN: KØLMILER - JERNBLESTRING - SETERDRIFT - TRANSPORT

Kulturstien ble kåret til årets friluftsområde sammen med Auglend i Rogaland i Friluftsåret 1995.

Noe av hensikten med natur- og kulturstien er å vise hvordan menneskene i ettertid har utnyttet denne rike naturen. Ved å gå natur- og kulturstien vil du se sammenhengene.

I tillegg til bosetting i steinalderen, og tjurrubrenning i vikingtid, har dalføret vært utnyttet til seter- og slåttebruk. Med starten av Røros Kobberverk i 1644 kom den store forandringen, også for Nørdalen.

Natur- og kulturstien har i alt 31 poster. Utbyttet av turen din blir best om du har tid nok - både til å lese det som står på tavlene, og til å studere detaljene i terrenget

Sporene etter siste istid er mange i Nørdalen. Formasjonene er viktige bevis på hva som skjedde under avsmeltingen av den store innlandsisen som dekket Nord-Europa. Store breelver avsatte enorme mengder med sand, grus og stein under isen. Etter hvert ble dalbotnen fylt med smeltevann, og på sitt største gikk Øvre Glomsjø opp til 720 meter over havet.

Dødisgrop

Frosttuver

Hvorfor går bekker og elver ofte i store svinger? Hvorfor dannes det store tuver? Hvorfor blir det myrer i terrenget? Alt dette vil du se i virkeligheten og lære noe om.Lær om de interessante vannplantene elvesnelle, gulstarr og flaskestarr. Langs natur- og kulturstien er det et rikt dyre- og fugleliv. Mugligheter til å se rådyr, bever eller rev dersom en er heldig. Gode muligheter for fugleobservasjoner.

Ei vandring langs natur- og kulturstien gir deg ro i sjelen og inspirasjon til tanken. Du får lese om de gamle som strevde med å skyte inn munnlandngsbørsa si, og en god bjørnehistorie får du også med.

Hva vet du om abboren? Ved Blesterhåen får du vite mer enn at den er en stimfisk og at den er lett og få på kroken.

Hvem har ikke badet i Langtjønna, eller forsøkt seg med pilkestikka en fin vinterdag? Se bilder fra det rike isfisket her, og les om bruken av tjønna, både før og nå. Har du forsøkt deg i kano? Du får også nyttige tips - og råd om hvordan du bør opptre i naturen.

-setra i Nørdalen

Fiskemuligheter i Blesterhåen

BRUKEN AV NATUREN

Rester etter jernbrenning

Hva har de første menneskene livnært seg av, og hvilke kvaliteter hadde Nørdalen som gjorde at menneskene kom hit? Vår tradisjon med å fange elg i fangstgroper og rein i dyregraver hartusenårige tradisjoner. Hvordag utnyttet menneskene eggformasjonene ved Langtjønna og nordover mot Nøra til å fange elg? Svaret finner du på turen

Å brenne jern var nesten en overnaturlig handling. Bare få mennesker behersket dette kunststykket. Ved Blesterhåen får du vite hvordan de gjorde det. Tjurrubrenning var viktig for å skaffe impregneringsmiddel. Vikingene i Os brente også tjørru. Du må se hvordan det foregikk Har du hørt om Sollerkongen som skjøt Lensmannen? Bli også med på"Gammelveiens" utvikling gjennom flere tusen år.

Visste du at kobberproduksjon og kølbrenning var grunnlaget for bosetting i mange av bygdene omkring Os og Røros? Hvordan gikk det da med skogen, og hvordan kunne de beskytte den? Hvilke krav satte de til en kølbrenningsplass? Hvordan brente de køla, og hvilket utstyr hadde de? Hvem bodde i kølbrennerkoia? Hvorfor ble det ikke et stort bål av hele kølmila? Hvordan fikk de tusenvis av køllass til Røros? Brukte de både hester og okser til å dra køllassa? Svaret finner du her.

Tverrsnitt av ei kølmile på gammel miletomt

Utmarksløe

Noe av hensikten med natur- og kulturstien er å vise hvordan menneskene utnyttet naturen gjennom alle tider. De som har opplevd sertring og slåttebruk, minnes det som ei rik tid. Men hvorfor hadde de seter? Hva gjorde de på setra? Hvilket utstyr hadde de? Brukte de andre seterveier før? Hvorfor slo de i utmarka? Hvordan tørket de høyet, og hvordan fikk de høyet hjem til garden? Dette og mye mer får du svar på.

TA TUREN KOS DEG OG LÆR MYE!